Det er ikke mulig for meg å gi noe som helst nøyaktig referat av denne laiven, da dagene har vært lange og samtidig gått i ett. Laiven ble utrolig annerledes enn jeg hadde blitt forespeilet og selv håpet på, så jeg har lært veldig mye om hva jeg vil og ikke vil med laiv i fremtiden, som i og for seg er en god ting.
Rollen jeg spilte havnet veldig mellom stolene og hadde derfor ikke så mye dyp kontakt med noen av de andre spillgruppene og det er nok roten til all frustrasjon jeg har hatt gjennom denne uka, da jeg ble sittende på kjøkkenet og lure på hva i all verden det var som foregikk utenfor. Det ga dog mye bra indre spill (som til tider også ble veldig merkbart på utsiden) og bidrog til den typen spill jeg fikk, og forsåvidt også liker; stemningsspillet. Samtidig fikk jeg flere fine stunder med både piker, herrer og kolleger, i tillegg til et helt spesielt og ekte vennskap med min "ungdomsveninde" og et godt partnerskap med kokken.
Det har vært utrolig spennende, utfordrende og usigelig moro å være kokk og husstell-lærerinnne. For ja, jeg ble virkelig det. Fra dag én var det kjøkkenet mitt kongerike og maten min valuta. Jeg tenkte på hva vi kunne bruke restene til, kokte buljong på grønnsaksrester og ben, stuet og kremet, spedde ut og reduserte og lekte meg med det vi måtte ha til overs i spisskammerset. Det var virkelig en helt reell opplevelse av at "man tager hvad man haver" og gjør det beste ut av det. Selvfølgelig hadde vi regnet mer enn nok mat til alle spillerne, men ingen luksus, og det å få til et sukkerbrød, en iskake og havremakroner av litt ekstra sukker og egg ga meg en skikkelig følelse av suksess på husmorfronten. I tillegg er jeg kjempefornøyd med både fiskekaker, potetballer, supper og sauser, og til og med brøddeigen ble bra til slutt.
Jeg tror egentlig ikke jeg skal si så mye mer om denne laiven forløpig, da det er vanskelig å ordlegge seg uten å være altfor intern, men det er bare å spørre.
Jeg viser heller noen bilder fra min uke i Statens interneringsleir for kvinner.
Skolebygget
Anne Gudrun Dalby og Magnar Eide, kjøkkenpersonell
Vårt kongerike
Matsalen var også vårt domene, og pikene måtte sitte pent og vente på "værsågod" og "takk for mat".
Dette er ca halvparten av potetene vi brukte
Brøddeigen gikk det litt opp og ned med, men det beste ble dette tripp-trapp-tresko-brødet
Ola Rud/Preben Münte/Marius, som inspirerte meg til å kreere den helt nye retten Kålkrem. Gjett hvordan!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar